Lærerikt, men mye venting og frustrasjon
Vi i 2. klasse på medier og kommunikasjon var med som journalister på katastofeøvelse 18. oktober. Noe som viste seg å bli ganske så katastofalt for oss i starten.
Ingen informasjon å hente ut fra verken politi, brannvesen eller helsevesen. Vi ble bare skjøvet lenger og lenger bort fra der det skjedde. Som også betydde at informasjonen som vi skulle formidle videre forsvant mer og mer. Det var noen av oss som tok turen forbi politisperringene og fikk stjålet til oss noen gode bilder. Men fremdeles ingen informasjon. Vi viste bare at det hadde gått et ras. Ingen informasjon angående savnede eller skadde. Vi ble såtende som noen spørsmålstegn hele gjengen. Og vi ble værende som noen store spørsmålstegn en lang stund til. Vi ble fortalt at en av politifolkene skulle komme å informere mer klokken 14.00, og da klokken godt og vel hadde passert det gitte tidpunktet dukket informanten opp til presse konferansen. Problemet oppsto da vi forsto at mye av informasjonen han kom med var feil. Og dersom det ikke var feil kunne han ikke svare på viktige spørsmål som f.eks tilstanden til de skadde.
Det positive med denne opplevelsen er jo masse lærdom. Politiet er ikke enkele å handskes opp med. De tviholder på den informasjonen dem har. Og får du den ikke, må du ta den. En annen positiv opplevelse har vært å faktisk bli behandlet som presse og ikke en student/elev.
Dette har vært en lærerik opplevelse med mye venting og irritasjon. Men også gledelig når vi klarer å fiske opp mye informasjon.
