Hjalmar Johansen: Fra tragisk helt til moderne leder?
I en rykende fersk Masteropgave ved BI (Fra Tragisk helt til moderne leder?) har polfareren Hjalmar Johansen sin rolle som den tredje mann blitt undersøkt.
I denne oppgaven har man ønsket å belyse avstand eller nærhet mellom tragiske helter og moderne ledere. Man har tatt for seg polfareren Hjalmar Johansen, og stilt seg spørsmålene om han hadde lederegenskaper, som var forut for sin tid, og om han med dagens innsikt også kunne kalles en arketypisk tragisk helt? Med utgangspunkt i disse drøftinger og delkonklusjoner har man satt disse to underproblemstillingene opp mot hverandre og konkludert.
"Johansens skjebne forteller tydelig at også denne kampen om Sydpolen krevde sine ofre. For Hjalmar Johansens del endte forsøket i personlig tragedie. I utgangspunktet var vår forforståelse av Hjalmar Johansen relativt snever, når vi valgte en hovedperson vi mente var et åpenbart offer for Roald Amundsens stormannsgalskap.
Det var først etter hans død at vi fikk bedre kjennskap til Hjalmar Johansens og mannskapets versjoner av hva som skjedde. Tross den krenkelse Johansen åpenbart ble utsatt for av Amundsen, unnlot han å kritisere Amundsen mens han levde, dette vises i dagbøkene som ble funnet etter hans død. Dagbøker, uttalelser og skildringer fra det øvrige mannskap på Fram, støtter langt på veg også oppfatningen av at Johansen ble offer for svært urettferdige behandling. I nyere tid har også litteratur av bla Ragnar Kvam Jr. og Einar Østvedt vært med på å øke innsikten i og påvirke vår forståelse av Hjalmar Johansens personlige tragedie.
På den annen side har dette prosjektarbeidet påvirket vårt syn på Hjalmar Johansen og vi har fått et mer helhetlig bilde av personen. Våre dypdykk i de polarhistoriske kilder viser oss tydelig at de ledergjerninger som må våges i dag, ikke er de samme som i polfarernes tid for ca 100 år siden.
I historiens lys er det også helt legitimt å tolke Hjalmar Johansens skjebne annerledes i dag, fordi vi vet mer enn hans samtid gjorde.
Vi har tidligere påpekt at Hjalmar Johansen var en helteskikkelse, men ingen leder. Han var en helt etter Fram 1 ekspedisjonen, godt fysisk disponert for sitt arbeid, og dette medvirket avgjørende til hans suksess. Han hadde også egenskaper i form av tålmodighet og ro som gjorde ham til det perfekte ”polarverktøy”. Han fulgte andres instruksjoner og gjorde det han fikk beskjed om, samtidig som han også var i stand til å fatte egne og raske beslutninger som han gjennomførte når situasjonen krevde det. Han levde, etter vår oppfatning, også på andres kongstanker. Hjalmar Johansens heltereise viser at han i dag fyller alle kriterier for å kunne kalles en arketypisk tragisk helt. Han var en polarhelt som etter selvmordet på Solli plass endret status til klassisk taper. Det er derfor vår klare oppfatning at han hadde store begrensninger (flaws) som ikke gjør han til den ”tredje mann”, verken i sin tid eller i dag. Det å plassere Johansen ved siden av Nansen og Amundsen er i beste fall en godhjertet handling basert på manglende kunnskap om datidens ledelsesstruktur og hvilke gode og dårlige egenskaper som datidens ledere måtte besitte.
Vår konklusjon er at Hjalmar Johansen ikke oppfyller særlig mange av dagens krav til en moderne lederskap (5.nivå) men at han oppfyller alle kravene for å kunne kalles en arketypisk tragisk helt. Hjalmar Johansen har vært en betydelig mann i Norsk polarhistorie, nærmere en tragisk helt enn en moderne leder, men egentlig mest et menneske på godt og vondt.
I 1958 ble det avduket en statue av Hjalmar Johansen i hjembyen. Statuen var laget av barndomsvennen og billedhugger, professor Wilhelm Rasmussen. Nesten 50 år senere, i 2007, ble Hjalmar Johansen videregående skole innviet i Skien. Etter vår vurdering er dette vel fortjent heder og ære til minne om en tragisk helt fra Skien."
Hele oppgaven kan du lese her:
.
